Friday, March 24, 2006

Her om dagen ble jeg spurt om det å være en kristen gjør meg glad - helt umiddelbart så svarte jeg "ja!", men så kom utfordringen, hvorfor?
Hvorfor gjør det meg glad at jeg er en kristen? Ville jeg vært like glad om jeg ikke hadde vært en kristen?
Jeg har grunnet litt på dette. Svaret jeg har kommet frem til er at jeg ville ikke vært like glad om jeg ikke hadde vært en kristen. Det at jeg er en kristen gjør slik en fundamental forskjell i livet mitt. Jeg lever rett og slett livet mitt annerledes enn jeg ellers ville ha gjort. Hele selvbildet mitt er formet rundt det konseptet at jeg er skapt av Gud, jeg er elsket av Gud, jeg er unik, jeg har talenter og gaver, jeg har mengder av ubrukt potensielle. Det å ha det grunnlaget å vite at man er elsket gir meg også en frihet når det gjelder menneskene rundt meg. Jeg er ikke så redd for å bli avvist og såret for jeg vil aldri kunne bli helt ensom og alene for Gud er med meg overalt. Det har gjort meg mer avslappet og mer tillitsfull - hvis Gud tar en sjanse med meg, hvorfor kan ikke jeg gi andre en sjanse også? Jeg får også lyst til å dele gleden og kjærligheten som jeg har mottatt med andre og det er også en virkelig god følelse.
Jeg kommer fortsatt ofte til kort, jeg har fortsatt dager jeg føler meg mer deppa enn andre. Jeg møter fortsatt problemer og utfordringer i hverdagen. Men jeg har en ballast jeg er glad for å ha med meg i livets berg-og-dal-bane!!

Friday, March 17, 2006

Jeg har to 50 % stillinger som til sammen utgjør en 100 % stilling. Som om ikke dette er forvirrende nok så har jeg en mannlig kollega på hvert sted (den ene er jeg tilfeldigvis gift med og den andre er en av mine beste venner - snakk kom flaks :-)). Men nå har presset begynt (ikke sex presset som andre damer kanskje opplever), nei, det er snakk om sunnhetspresset..!!! Begge to (visstnok uavhengig av hverandre) er blitt SUPER sunne. Den ene begynte med en ukes faste før han gradvis har introdusert matvarer han har lov til å spise igjen, først bare friske ting som nøtter, grønnsaker og frukt - og nå har han lagt suppe til denne listen. Den andre har kjøpt seg en mengde sunne teer (frukt og grønne) pluss at han bare spiser gulrøtter og grapefrukt til lunsj!!!! Og føler han for en snaks innimellom så er det frem med gulrøttene igjen (jeg syntes nesten han begynner å få et oransje skimmer i huden....kanskje litt for mye av det gode kanskje!!!).

All denne sunnheten har en dårlig innflytelse på meg, jeg føler meg forpliktet til å veie opp for alt det sunne de spiser med tilsvarende mengde usunt, men i takt med usunnheten min så stiger den dårlige samvittigheten - spesielt i det jeg ser mine mannlige kollegaer gå ned i vekt, bli blidere, hyggeligere, energiske, positive, mer avslappet - hele pakka, mens jeg blir surere mer mismodig og har hatt hodepine i nesten en uke nå. Kanskje er det på tide å slutte staheten, kastet inn sjokoladen og gripe fatt i gulroten - jeg overgav meg nesten i går kveld, hadde en STOR kopp sunn te, men så falt jeg for fristelsen å ha en kvikklunsj ved siden...

Tuesday, March 14, 2006

Jeg er nylig ferdig med å lese en bok "the curious incident of the dog in the night-time". Jeg fikk den i bursdagsgave for ca 2 1/2 år siden og har først nå fått satt meg ned og lest den, men når jeg først satte i gang så klarte jeg ikke legge den fra meg :-) Utrolig fasinerende lesning - du kommer virkelig inn i Christopher Boone sin verden. Han er en gutt med Ausberger syndrom som går på en spesial skole, men som samtidig er et matematikk geni. Han har utrolige utfordringer når det gjelder å forholde seg til verden omkring seg og baserer seg på om det blir en god eller dårlig dag ettersom de kjører forbi flest røde eller gule biler på vei til skolen... På mange måter er hans verden så helt annerledes enn din samtidig så er det fasinerende å se verden igjennom hans øyne, fra hans "dørstokk".
Egentlig har vi alle våre særegenheter og godt er det!! Kanskje baserer jeg ikke dagen min på hvorvidt jeg passerer flest røde eller gule biler på vei til jobben, men jeg lar meg lett påvirke av om solen skinner, om jeg har fått nok søvn, om jeg må gjøre noe jeg kvier meg for den dagen, om jeg nettopp har fått mensen, om mannen min gav meg en klem når jeg sto opp.... Forskjellen mellom meg og Christopher er kanskje at han er ærlig nok til å gjenkjenne hvilket humør han er i og hvorfor, mens jeg forsøker febrilsk å kamuflere over mine dårlige dager med forsikringer om at jeg ikke er sur og grinete ;-)
I dag skinner solen og jeg er faktisk ganske fornøyd med livet til tross for -20 grader på gradestokken da jeg kjørte hjemmefra i morges! Det er godt å kjenne at jeg er i kontakt med meg selv!