Jeg er nylig ferdig med å lese en bok "the curious incident of the dog in the night-time". Jeg fikk den i bursdagsgave for ca 2 1/2 år siden og har først nå fått satt meg ned og lest den, men når jeg først satte i gang så klarte jeg ikke legge den fra meg :-) Utrolig fasinerende lesning - du kommer virkelig inn i Christopher Boone sin verden. Han er en gutt med Ausberger syndrom som går på en spesial skole, men som samtidig er et matematikk geni. Han har utrolige utfordringer når det gjelder å forholde seg til verden omkring seg og baserer seg på om det blir en god eller dårlig dag ettersom de kjører forbi flest røde eller gule biler på vei til skolen... På mange måter er hans verden så helt annerledes enn din samtidig så er det fasinerende å se verden igjennom hans øyne, fra hans "dørstokk".
Egentlig har vi alle våre særegenheter og godt er det!! Kanskje baserer jeg ikke dagen min på hvorvidt jeg passerer flest røde eller gule biler på vei til jobben, men jeg lar meg lett påvirke av om solen skinner, om jeg har fått nok søvn, om jeg må gjøre noe jeg kvier meg for den dagen, om jeg nettopp har fått mensen, om mannen min gav meg en klem når jeg sto opp.... Forskjellen mellom meg og Christopher er kanskje at han er ærlig nok til å gjenkjenne hvilket humør han er i og hvorfor, mens jeg forsøker febrilsk å kamuflere over mine dårlige dager med forsikringer om at jeg ikke er sur og grinete ;-)
I dag skinner solen og jeg er faktisk ganske fornøyd med livet til tross for -20 grader på gradestokken da jeg kjørte hjemmefra i morges! Det er godt å kjenne at jeg er i kontakt med meg selv!